Karbonmolekylsikt bruker egenskapene til sikting for å oppnå formålet med å skille oksygen og nitrogen. Når molekylsikter adsorberer urenhetsgasser, spiller makroporer og mesoporer kun rollen som kanaler, og de adsorberte molekylene transporteres til mikroporer og submikroporer, og mikroporer og submikroporer er volumene som virkelig spiller en adsorpsjonsrolle. Karbonmolekylsikter inneholder et stort antall mikroporer som lar molekyler med liten kinetisk størrelse diffundere raskt inn i porene samtidig som de begrenser inngangen til molekyler med stor diameter. På grunn av forskjellene i de relative diffusjonshastighetene til gassmolekyler av forskjellige størrelser, kan komponentene i gassblandingen effektivt separeres. Derfor, ved fremstilling av karbonmolekylsikter, i henhold til størrelsen på molekylene, bør den interne mikroporøse fordelingen av karbonmolekylsikter være 0.28~0.38nm. I dette mikroporestørrelsesområdet kan oksygen raskt diffundere inn i porene gjennom de mikroporøse åpningene, mens nitrogen er vanskelig å passere gjennom de mikroporøse åpningene, for å oppnå oksygen- og nitrogenseparasjon. Hvis porestørrelsen er for stor, er oksygen- og nitrogenmolekylsilen lett å komme inn i mikroporene og kan ikke spille rollen som separasjon, og porestørrelsen er for liten, oksygen og nitrogen kan ikke komme inn i mikroporene, og de kan heller ikke spille rollen. av separasjon.
På grunn av de begrensede forholdene er porestørrelsen til husholdningsmolekylsikter ikke godt kontrollert. Mikroporestørrelsesfordelingen til karbonmolekylsikter på markedet er {{0}},3~1nm, og bare Iwatani-molekylsikter har oppnådd 0.28~0,36nm. Råvarene til karbonmolekylsikt er kokosnøttskall, kull, harpiks, etc., som pulveriseres etter prosessering, og deretter eltes med basismaterialet, basismaterialet er hovedsakelig for å øke styrken og forhindre at materialet knuses og pulveriseres ; det andre trinnet er å aktivere porene, og aktivatoren introduseres ved en temperatur på 600~1000 grader, og de vanligste aktivatorene er vanndamp, karbondioksid, oksygen og deres blandinger. De utfører termokjemiske reaksjoner med mer aktive amorfe karbonatomer for å utvide det spesifikke overflatearealet og gradvis danne hull, og aktiveringstiden varierer fra 10~60min; det tredje trinnet er justering av porestrukturen ved å bruke dampen av kjemiske stoffer: for eksempel benzen som skal avsettes på mikroporeveggen til karbonmolekylsikten for å justere størrelsen på porene for å møte kravene.